Jeg har en innrømmelse å komme med.
For noen år siden abonnerte jeg på alle de norske interiørmagasinene (alle!), så vel som noen utenlandske. Å bla i disse ble små høydepunkter i hverdagen, jeg elsker vakre ting og å se, drømme og la seg inspirere var rett og slett digg.
Men så – kom Shabby Chic – ofte også kalt fransk landstil.
Den kom så søt og uskyldig med sitt lyse, slitte og jordnære uttrykk. Den var nostalgisk og romantisk, og sååå lett å like.
Etter som tiden gikk, dukket det opp stadig flere hjem i fransk landstil, så vel som den ene nettbutikken etter den andre som solgte kun shabby chic. Gradvis ble trenden hvitere og hvitere, til gulv, vegger, tak og alt interiør til slutt var helt hvitt.
Det blir desember.
Jeg hadde fått unna det meste av julegaver, og juleutgavene av alle interiørbladene mine lå i en pen stabel, klare til dyst. Jeg satte meg godt til rette, plukket opp det første magasinet og gjorde meg klar til julestemning overload. Herlige julepyntede julehjem, krydret med oppskrifter på fancy kaker og desserter jeg aldri vil få til å bake, bord dekket til julefest og alt en juleentusiast kan ønske seg.
Jeg begynner å bla i det første magasinet, og mellom alle annonsene finner jeg interiørartiklene. Jeg blar og jeg blar. Plukker opp det neste interiørbladet i bunken, blar meg igjennom det også. I hvert eneste magasin vises kalde, hvitmalte hjem, med pistrete juletrær med 3-4 grå filtkuler på. Beboerne er barbente og hvitkledde, for det er tydeligvis ikke gulvkaldt i noen av disse hjemmene midt på vinteren.
Jeg er sur.
Jeg har hverken fått julestemning eller inspirasjon. Så skuffet er jeg at jeg sier opp samtlige abonnementer der og da.
Interiørtrender
Jeg finner det smått utrolig at samtlige ansatte i interiørmagasinene tenkte helt likt, likte de samme tingene på samme tid og gjorde de på en slik måte at du ikke kunne skille et blad fra et annet. Svaret finnes selvsagt i gjeldende trendbilde. Det VAR hvitt som var “it”.
Jeg hadde derimot en forventning om at interiørbladene skulle greie å inspirere, vise meg noe jeg ikke hadde tenkt eller sett, praktiske løsninger, morsomme personlige stiler – ja rett og slett vise meg bilder som får hjertet til å synge!
Feltballer på et juletre som ser ut som fjorårets juletre du har hentet inn igjen, mot en sterilhvit bakgrunn, får hverken hjertet mitt eller andre kroppsdeler til å synge.
Med tanke på hvor stor interessen var for helhvittt interiør var det uten tvil *jeg* som var i utakt med trendene. Ikke sånn å forstå at jeg har noe problem med hvitt, tvert i mot (mens jeg skriver dette er stuen min hvitmalt). Hvitt er ett fantastisk lerret som får andre elementer til å komme frem, det er lyst, lett og klassisk.
Det skumle med å følge trender slavisk er at du kan miste deg selv. Trivdes man egentlig i det helhvite hjemmet, sånn på ordentlig? Er det kanskje en grunn til at det ble en fargerik reaksjon etterpå, hvor man malte stuene sine blå og deretter grønne?
I dag leser jeg interiørblader igjen. I allfall sånn av og til.
Det virker som om individualiteten får slippe til mer, og det er jo det det handler om: Å skape et hjem du og dine drives i. Et hjem det er godt å komme hjem til. Så la deg inspirere, ikke til å kopiere, men til å skape hyggelige omgivelser som passer deg.
